Tanker om en nordisk rikssammenslåing

Grunnloven

For å bane veien for en nordisk union, skal grunnloven endres slik at avgivelse av suverenitet til øvrige nordiske land, ikke krever folkeavstemning. Det er gjort med grunnlovs endringene.

 

Det skal sikres at kongehusene i de omfattede nordiske lande selv avgjør hvem der blir første skandinaviske monark (siden Dronning Margrethe I). En nordisk union skal være et konstitusjonelt monarki.

 

Kirke og stat skal ikke være separert, men ha et forhold slik det der finnes i Danmark.

 

Færøyene og Grønlands status endres til, lik det samiske område i Noreg.

 

Sør Slesvig og Holsten kan inn trede i en nordisk union, dersom denne delstaten ønsker å forlate den tyske forbundsstat. Inntil da støttes den skandinaviske minoriteten i Sør Slesvig på samme måte Danmark gjør i dag. Folk født i sør Slesvig, kan få skandinavisk statsborgerskap.

 

Hovedstad

En nordisk union kan aldri realiseres med Oslo, Stockholm eller Kjøpenhavn som hovedstad.

Hovedstaden må derfor være ny og plasseres på den svenske vestkysten, dersom Sverige er med i unionen fra start. Startes unionen av Noreg og Danmark, må hovedstaden plasseres i Kristiansand.

 

Språk

Det er viktig at få et felles språk i en nordisk union.

Derfor skal der snarest mulig, nedsettes et utvalg bestående av bl.a. språk forskere fra Noreg, Sverige og Danmark. Dette utvalget skal ut fra nåværende skandinaviske språk, danne det skandinaviske felles språk folk flest kan skrive, tale og forstå.

 

Dette språk må være alternativ text på TV og undervisning i skolen, også før en skandinavisk union er en realitet. Dette språk skal avløse dansk på Færøyene og Grønland og være offisielt andet språk i Danmark inntil en union er en realitet - da skal det være første språk i hele unionen.

 

De grønlandske, islandske, færøyske, samiske og finske språkene er offisielle i en nordisk union, men ikke likestilt med det skandinaviske språket.

 

Det er viktig at understreke, at et eventuelt uavhengig Skottland, ikke kan bli en del av en nordisk union. Grunnen er innlysende, da Skottland ikke har skandinavisk språk og kultur, og en nordisk union kan aldri bygge på engelsk som morsmål.

 

Flagg

Det skandinaviske flagget er et opplagt valg av flagg for en nordisk union. Dette flagg består av en gul dug med et rødt kors. Eventuelt kan skåne landenes flagg velges, det har de omvendte farger med en rød dug og et gult kors. Argumentet er her at ordet Skåne stammer fra ordet Skáney.

 

De grønlandske, islandske, færøyske, samiske, norske, danske, svenske, ålandske og finske flaggene er offisielle i en nordisk union, men ikke likestilt med det skandinaviske flagget.